6 refleksjoner når skam gjør deg mindre fri

Har du noen gang latt være å si hva du mener, fordi du var redd for å virke vanskelig? Eller takket nei til noe du egentlig hadde lyst til, fordi tanken på å ikke være god nok ble for sterk?

Skam kan gjøre handlingsrommet ditt mindre. Den kan dukke opp som en streng kommentar inni deg: «Ikke ta så stor plass», «Dette burde du klare» eller «Hva kommer de andre til å tenke?» Da kan helt vanlige valg bli vanskelige.

Jeg vil invitere deg til seks refleksjoner om hvordan du kan møte skam med mindre selvfordømmelse, og hvordan kristen tro kan gi rom for nåde og større frihet. Ikke som enda en oppgave du skal mestre, men som en anledning til å stanse opp og møte deg selv med omsorg.

1. Hvilke valg tar du for å unngå andres vurdering?

Det er ikke alltid skam kjennes tydelig som skam. Kanskje merker du først det du gjør: Du beklager før du har sagt noe. Du sier ja selv om du trenger hvile. Eller du lar være å melde deg på et malekurs fordi du tenker at alle andre sikkert er flinkere.

Slike valg kan ha mange grunner. Men hvis du kjenner igjen frykten for å bli avslørt som utilstrekkelig, kan det være nyttig å undersøke om skam får være med og bestemme.

Jeg vil foreslå at du ser på én konkret situasjon, fremfor å vurdere hele livet ditt på én gang:

• Hva hadde jeg egentlig lyst til å gjøre?

• Hva var jeg redd for at andre skulle tenke om meg?

• Hva valgte jeg for å slippe den følelsen?

Du trenger ikke tvinge deg til å gjøre det motsatte neste gang. Første skritt kan være å oppdage forskjellen mellom det du ønsker, og det du gjør for å beskytte deg mot vurdering. Å takke nei kan være en god grense. Det kan også være en måte å gjemme seg på. Bare du kan begynne å utforske hva som gjelder i din situasjon.

2. Handler dette om noe du gjorde, eller om hvem du er?

Et nyttig skille er forskjellen mellom «Jeg gjorde noe galt» og «Det er noe galt med meg». Den første tanken retter oppmerksomheten mot en handling. Den andre gjør hele deg til problemet.

Tenk deg at du har svart en venninne skarpere enn du ønsket. Du kan ta ansvar ved å si: «Jeg beklager måten jeg svarte på.» Det er noe annet enn å konkludere med at du er et dårlig menneske som alltid ødelegger relasjoner.

Jeg ønsker ikke å bagatellisere ansvar. Har du såret noen, kan en oppriktig unnskyldning eller en endring være viktig. Men ansvar krever ikke at du gjør deg selv verdiløs.

Spør gjerne: «Er det noe konkret jeg trenger å rette opp, eller er jeg i ferd med å dømme hele meg?» Husk også at følelsen av skam ikke i seg selv er bevis på at du har gjort noe galt. Du kan kjenne skam over behov, grenser eller sårbare sider som ikke trenger noen unnskyldning.

3. Hvordan ville du svart noen du er glad i?

Hvis en venninne sa at hun følte seg mislykket fordi hun ikke orket like mye som før, ville du kanskje spurt hvordan hun hadde det. Du ville neppe gitt henne en streng tale om at hun måtte skjerpe seg.

Likevel kan tonen innover bli ganske hard. Jeg vil invitere deg til å prøve en mer omsorgsfull tone, uten å kreve at du skal tro fullt og helt på den med en gang.

En enkel skriveøvelse: Situasjon, tanke og svar

Finn frem et ark, og bruk noen rolige minutter på disse fire punktene:

1. Beskriv situasjonen nøkternt. For eksempel: «Jeg sa nei til å hjelpe til på arrangementet.»

2. Skriv ned den strenge tanken. «Nå synes de sikkert at jeg er egoistisk.»

3. Skill det du vet fra det du antar. Vet du hva de tenker, eller frykter du det?

4. Svar som du ville svart en venn. «Du hadde lite overskudd. Det er lov å ha en grense, selv om andre kan bli skuffet.»

Dette er en refleksjonsøvelse, ikke behandling. Du trenger heller ikke finne en perfekt, positiv formulering. Et ærlig svar som «Dette er vanskelig, og jeg trenger ikke gjøre det vanskeligere ved å snakke nedsettende til meg selv», kan være nok. Legg bort øvelsen hvis den blir overveldende.

4. Kan du sette en grense uten å gjøre deg selv feil?

Skam kan bli særlig påtrengende når du begynner å gjøre noe annerledes. Kanskje har du lenge vært den som stiller opp, ordner og husker. Når du så sier «Denne gangen kan jeg ikke», kan det kjennes uvant og ubehagelig.

Ubehaget betyr ikke automatisk at grensen er feil. Jeg vil heller invitere deg til å se på hva den skal ivareta: Trenger du hvile? Tid til noe som betyr mye for deg? Beskyttelse mot en måte å bli behandlet på som ikke er grei?

En grense kan uttrykkes enkelt:

• «Jeg kan ikke denne helgen.»

• «Det ønsker jeg ikke å snakke om nå.»

• «Jeg trenger litt tid før jeg svarer.»

Du behøver ikke legge frem en hel forsvarstale. Samtidig kan du være vennlig og tydelig. I mitt kristne verdigrunnlag hører omsorg for andre sammen med respekt for ditt eget menneskeverd. Tilgivelse betyr heller ikke at du må gjenoppta en skadelig relasjon eller gi noen ny tilgang til å såre deg.

5. Hva om nåden også gjelder når du kjenner skam?

For meg er kristen tro et holdepunkt i møte med tanken om at verdi må fortjenes. Guds kjærlighet er ikke en premie for å være flink, sterk eller følelsesmessig velordnet.

I Romerbrevet 8,1 står budskapet om at det ikke er noen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. Jeg leser dette som en invitasjon til å komme til Gud også med det som kjennes vanskelig å vise frem. Du trenger ikke først rydde bort skammen for å be.

En enkel bønn kan være: «Gud, dette er vanskelig å bære. Hjelp meg å møte meg selv med sannhet og nåde.» Det er også lov å ikke finne ordene.

Når jeg snakker om et fryktfritt liv, mener jeg ikke et liv der du aldri blir redd eller kjenner skam. Jeg mener en retning der frykten ikke trenger å bestemme alle valgene dine. Du kan kjenne uro og likevel uttrykke et behov. Du kan gjøre en feil og likevel ha verdi.

Jeg skriver også om dette perspektivet i nåde i hverdagen. Nåden skal ikke bli et nytt krav om at du burde føle deg friere. Også tvil, sinne og en tro som kjennes liten, kan få plass.

6. Hvem kan du dele litt av dette med?

Du trenger ikke fortelle alt til alle. Jeg vil heller foreslå et mindre spørsmål: Finnes det én person du kan dele litt med, som respekterer grensene dine og ikke skynder seg å forklare bort det du kjenner?

Du kan begynne konkret: «Jeg merker at jeg skammer meg over dette. Jeg trenger at du lytter før du gir råd.» Du bestemmer selv hvor mye du ønsker å si.

Hvis du ønsker samtaler hos meg, er det viktig at du vet forskjellen på tilbudene:

• I sjelesorg og kristen veiledning gir jeg rom for samtaler om livet, troen, skyld, skam og nåde.

• I mentaltrening og coaching kan jeg støtte deg i å utforske tankemønstre, valg og konkrete steg i hverdagen. Dette er ikke psykologisk behandling.

• Helsehjelp får du hos kvalifisert helsepersonell. Jeg tilbyr ikke diagnostisering eller medisinsk eller psykologisk behandling.

Hvis skammen er vedvarende, oppleves overveldende eller gjør det vanskelig å fungere i hverdagen, bør du kontakte fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell. Sjelesorg kan være en støtte ved siden av helsehjelp, men erstatter den ikke.

Du trenger ikke arbeide med alle seks refleksjonene nå. Kanskje holder det å legge merke til én streng tanke, eller å sette ord på ett behov. Jeg ønsker å møte deg med omsorg, ikke med krav om å være ferdig med det vanskelige. Vil du utforske dette i en samtale, er du velkommen til å ta kontakt med meg gjennom Kjernens Kraft.